|
Helten fra Narvik
Kampen om Narvik

Det var den 50 år gamle generalmajor
Eduard Dietl som ledet invasjonstroppene ved Narvik. Han var født i 1890.
Han hadde vært i felten i første verdenskrig. I mellomkrigstiden hadde
han to ganger vært i Norge, en gang som gjest ved Hærens vinterskole.
I 1920
var han kompanisjef i et
regiment i Munchen. Her ble han personlig kjent med Hitler og ble
overbevist nasjonalsosialist. I 1931 begynte han å trene tropper i
fjellkrigføring. Han deltok i Polen - felttoget i 1939 som sjef for 3.
Gebirgsdivision. Til Narvik hadde han som generalmajor med seg
139.regiment av samme Gebirgsdivision. Han vant seg gjetord under
felttoget ved Narvik. I media ble han hyllet som "helten fra
Narvik", særlig etter at de allierte hadde gitt opp og trukket seg
tilbake.
Etter Narvik
felttoget ble Dietl
forfremmet til generalløytnant, i juli 1940 ble han General der
Gebirgstruppen. Under angrepet på Sovjetsamvelde ble han sjef for
Lapplands-armeen.
I januar 1942 ble han utnevnt til sjef for de tyske styrker i Nord-Norge
og Nord-Finland, og ble samme år forfremmet til generaloberst.
Etter et besøk ved Hitlers hovedkvarter
omkom Eduard Dietl i en flystyrt 23. juni 1944.
I felten umerket han seg som en
fabelaktig soldat og leder, og han er den av den andre verdenskrigs
offiserer som behersket stridhåndverket på den mest fremragende måte.
Hans stridsløsninger i kampene om Narvikfjellene må en bare bøye seg i
støvet for.
General Dietls kampstyrker:
Til angrepet på Narvik og omegn 9. april
hadde generalen en styrke fra 3. Gebirgsdivisjon som besto av 3
bataljoner, 1 bataljon besatte Narvik og 2 bataljoner besatte Bjerkvik /
Elvegårdsmoen totalt 2000 mann
De maringaster (2100) som overlevde
senkningen av skipene i havna, hadde ikke uniformer og våpen eller
trening til å utgjøre noen trussel i landkrigen, derimot er det rimelig
at de i administrative oppdrag kunne gjøre en stor innsats. Tyske
opplysninger understreker at av marine mannskapene var det 200 som kunne
gå inn i hærstriden. 6. mai kom en
forsendelse med 25 underoffiserer og 170 spesialister med tog gjennom
Sverige. I forskjellige luftslipp kom det i puljer en unnsetningsstyrke
som totalt utgjorde 2 715 I
perioden 9. april til 6. juni fikk generalen 4715 mann - Tap og av fanger
og drepte utgjorde ca. 1000 mann. Slik holder General Dietl kampene
gående med en styrke som er en fjerdedel av den norske og allierte
styrken (10½ bataljoner + 5 artilleribatterier + 2 artilleriseksjoner,
polsk) , i tillegg så får Dietl ikke inn forsyninger, i motsetning til
de allierte som pøste på med våpen og ammunisjon.
|