- Kjempehyggelig, sier stortingsrepresentant Torny Pedersen (Ap), som er en av de som har jobbet hardest for å sikre denne etableringen.
En etablering som strengt tatt ble vedtatt av Stortinget i fjor, men helt frem til nå har det heftet tvil om hva akkurat det vedtaket skulle bety.
Skal iverksettes.
Nå foreligger den nye kommandoen som et romertallsvedtak og det betyr at Regjeringen pent har å iverksette det hele.
Så langt er det ikke satt av penger til etablering og drift og det er heller ikke definert hvor mange stillinger den nye enheten skal ha.
- Jeg tar det for gitt at alt skal være på plass innen 2005, når omstillingen av Forsvaret er i mål, sier Torny Pedersen.
Som understreker at nordområdene inneholder ressurser som skal trygge framtiden.
- Her møtes nærings-, miljø og sikkerhetspolitiske interesser. Vi vet at det er - og blir - grensekonflikter mellom ulike næringer til havs.
- Og mellom næring og miljøhensyn vil de nasjonale utfordringene være knyttet opp mot både militære og sivile utfordringer, sier Torny Pedersen.
I tillegg vedtok enheten på Reitan, vedtok Stortinget i går å be Regjeringen utrede en sivil trafikksentral i Vardø. Nøyaktig hva den skal gjøre er det fortsatt ingen som har klart for seg.
Faglig best.
Det som imidlertid her helt klart, er at Reitan vant kampen takket være at dette var det faglig beste stedet. I tillegg viste beregningene at det ville bli billigst å opprette en krisestyringsenhet koblet opp mot den nye Landsdelskommando Nord (LDKN).
Reitan sitter allerede med stor kunnskap om overvåking og kriseledelse. Nå kan den militære kapasiteten kobles sammen med en sivil enhet som gjør at den nye enheten får en maksimal slagkraft.
På Reitan er man godt forøyd med vedtaket:
- Vi tar dette som et signal på at Stortinget ønsker å samordne sivil og militær krisehåndtering. Dette er noe vi har jobbet for lenge, sier pressetalsmann ved Forsvarskommando Nord-Norge, oberstløytnant John Espen Lien.

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////
Siste 19.12.2002:

I dag er det 60 stillinger knyttet til CAOC-3, halvparten av disse er nordmenn. Stortinget vedtok i fjor at denne luftoperasjonssentralen skulle ligge på Reitan, til tross for at Forsvarssjefen ville flytte den til Stavanger.

Minimal støtte.
Nå skal Nato slanke sin organisasjon og antallet CAOC'er skal ned. Og fra den militære ledelsen i Norge har det vært minimalt med støtte til Nato-sentralen.
- CAOC'en står rett og slett i veien for en oppbygging av en skikkelig luftoperativ avdeling på det nye hovedkvarteret i Stavanger, sier sentrale kilder i Forsvarets Overkommando.
- Det er jo ikke direkte enkelt å argumentere for en satsing i Stavanger når vi allerede har den tilstrekkelige kapasiteten i Bodø, sier kildene.
Dermed mener sterke krefter i den norske forsvarsledelsen at det er like greit at CAOC 3 på Reitan forsvinner ut av landet.
- Det kan være noe i et slikt argument, men jeg kjenner ikke saken godt nok til å si om det er korrekt, sier generalmajor Lars Myraune til Avisa Nordland.
Myraune er nettopp utnevnt til ny sjef på CAOC 3 på Reitan.

Lite å spare.
- Da Natos luftoperative eksperter utredet denne saken kom vi frem til at det var lite penger å spare på å legge ned CAOC'en i Bodø, sier Myraune.
- Du er selv 58 år og har knappe to år igjen til pensjonsalderen. Er det derfor du har blitt sjef for en kommando som likevel skal legges ned?
- Det tror jeg ikke. Men det er all grunn til bekymring for både Norge og Nato trenger denne luftoperasjonssentralen, sier Myraune.
Da Myraune i sin tid var sjef for Luftkontrollinspektoratet var han delaktig i arbeidet med å flytte kontroll- og rapporteringssentralen (CRC) fra Reitan til Sørreisa.
- Jeg regner med at folk husker navnet mitt, ler Myraune.

Ikke avgjort.
- Du er ikke redd for å bli oppfattet som den reneste «Reitan-dødaren»?
- Ingenting er avgjort og jeg skal gjøre mitt for å kjempe for CAOC 3.
- Men folk i Nato sier at de smarte setter pengene sine på at Danmark går seirende ut av denne tvekampen?
- Det er først neste sommer at Nato skal fatte en endelig avgjørelse, sier generalmajor Lars Myraune.

2.juli 2002:

Øverstkommanderende for Forsvaret i Nord-Norge, generalmajor Åge Hamang, var tydelig overrasket og rørt over å få æresutnevnelsen kors i gull - den høyeste æresutnevnelsen i det tyske forsvaret.
- Jeg er overveldet. Dette var helt uventet, sa generalmajor Hamang etter seremonien.

Samarbeid.
Generalmajor Hamang er den eneste i Norge som har mottatt denne æresutnevnelsen, som gis ut svært sjeldent.
- Utnevnelsen får Hamang for sitt engasjement for å utvikle samarbeidet mellom Norge og andre NATO-land, sa generalmajor og kommandør for Luftforsvaret i Tyskland, Klaus Dieter Kurth i sin tale til Hamang.
Spesielt ble samarbeidet mellom nordmenn og tyskere i CAOC 3 (Combined Air Operation Center 3) på Reitan dratt fram.
- Våre offiserer og familier har blitt tatt imot på en utmerket måte både av deg personlig og din stab. De har følt seg vel her, sa generalmajor Kurth videre og roste hele forsvarskommandoen på Reitan for et utmerket arbeid.
- Det er føste gang at en utenlandsk offiser som ikke har tjenestegjort i Tyskland har fått denne utnevnelsen. Det er spesielt men helt og holdent fortjent, sa Kurt til AN etter seremonien.

Stor stas.
Derfor ble det også gjort stor stas på Hamang i går. Inviterte gjester fra både Tyskland og Norge troppet opp for å bivære utnevnelsen, deriblant ambassadør Dr. Horst Winkelmann, forsvarsattache Volker Brugmann og den tyske konsulen i Bodø Kjell Alst.
- Vi kan ikke viske historien vekk. Derfor er vi ekstra opptatte av samarbeidet mellom spesielt denne delen av Europa og Tyskland, sa Kurth videre til AN.
Generalmajor Åge Hamang var på sin side opptatt av å ikke ta all æren for utnevnelsen alene.
- Alle har bidratt til at utenlandske offiserer skal føle seg hjemme her. Kanskje burde utnevnelsen vært gitt til CAOC? Denne har vi i alle fall fått på grunn av innsatsen til alle som jobber der, sa Hamang.
Han synes et militært samarbeid på tvers av grensene er svært viktig.
- Det er svært viktig for å ha et godt forhold til NATO. Vi har mye nytte av det og vi kan lære fra oss en god del også, sa Hamang.

Ny landsdelskommando øver på kriser i nord

Øverstkommanderende for Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland skal sammen øve på kriser i nordområdene.