Til krigen på første klasse?

Antall norske soldater i utlandet er lavere enn på lenge. Likevel er Forsvarets utgifter til utenlandsreiser doblet på ti år.

Dette viser en rapport om Forsvarets kostnadsutvikling laget av Forsvarets forskningsinstitutt, FFI. I perioden 1994 til 2003 gikk reiseutgiftene fra 89 til 181 millioner kroner, til tross for at norske soldater i utenlandstjeneste er blitt betydelig færre.

-  Reiser dyrere
På midten av 90-tallet var det i underkant av 2 000 norske soldater i utlandet, fortrinnsvis i Libanon og på Balkan. I dag er det 762 soldater under norsk flagg i utenlandsoppdrag.

Til sammenlikning bruker Danmark bare 50 millioner kroner så mye på utenlandsreiser, til tross for at 1 100 danske soldater er stasjonert i utlandet.

«I tillegg til et høyere aktivitetsnivå, dvs. flere og/eller lengre reiser, kan veksten i utgiftene til utenlandsreiser også skyldes at Forsvarets personell reiser dyrere. Det er også verdt å merke seg at denne veksten kommer i en periode med generelt fallende priser på flyreiser til utenlandsdestinasjoner,» heter det i rapporten.

Forsvarets ansatte er underlagt statlige avtaler for reiser og skal ikke fly på første klasse.

Forsker Frank Brundtland Steder ved FFI sier en av årsakene til de økte reiseutgiftene kan være at danskene reiser i mindre delegasjoner.

-  Gammel vane
-  Mye kan tyde på at nordmennene er mange flere enn danskene når vi drar til det samme møtet. Mens danskene kanskje reiser med en eller to offiserer, reiser nordmennene i grupper.

- Men det fins ikke statistiske data for dette. Det kan også være at norske offisere reiser mer på grunn av at vi i dag har større politiske ambisjoner om å ha styrker i utlandet, selv om antallet soldater er mindre, sier Brundtland Steder.

Han er en av forfatterne bak en fersk analyse som sammenlikner det danske og norske forsvaret.

Rapporten, som konkluderer med at det danske forsvaret er langt mer kostnadseffektivt, ble først offentliggjort onsdag etter press fra forsvarskomiteen på Stortinget.

På onsdagens høring i forsvarskomiteen, sa forsvarssjef Sverre Diesen at han vil ta grep for å begrense forsvarets reiseutgifter til utlandet.

 

Her er rapporten forsvarsminister Kristin Krohn Devold ville ha for seg selv.

Danmark får mer forsvar for pengene enn Norge, viser en intern sammenlikning av forsvaret i de to landene. Det er den knusende konklusjonen i en studie som var ferdig allerede 31. januar i fjor, men som først i går ble offentliggjort i en avgradert versjon.

Dette skjedde samtidig som forsvarsminister Kristin Krohn Devold møtte til høring i forsvarskomiteen.

Rapporten viser at Danmark bruker mindre penger på investeringer, drift, personell og vedlikehold, og har i tida fra 1990 brukt mellom fem og ti milliarder kroner mindre på sitt forsvar enn Norge.

Dette har ifølge rapporten ikke hatt noen store utslag for forsvarsevnen: «Til tross for en vedvarende situasjon med lavere forsvarsbudsjetter enn i Norge har forsvaret i Danmark mange av de samme kapasitetene, både i type og antall, som forsvaret i Norge,» heter det.

Hovedgrunnen er at Norge bruker mye mer penger på investeringer. I tida fra 1996 til 2003 brukte Norge gjennomsnittlig 4,3 milliarder kroner mer enn Danmark på investeringer. Men det gir ikke noen vesentlig høyere materiell standard enn i det danske forsvaret, ifølge rapporten: Ut fra det høyere investeringsnivået «skal Norge ha en materiellpark som er verd ca. 34 milliarder mer enn danskenes, men hvor disse økte verdiene ligger er ikke åpenbart,» heter det.

Billigere utstyr
Når Danmark nå skal kjøpe nye fregatter, er stykkprisen på dem en milliard kroner mindre enn det Norge betaler for sine. «Fregatteksempelet er ikke unikt. Ser vi på de sju største investeringsprosjektene i 2002 er tendensen den samme, investeringsnivået for tilsvarende kapasiteter er signifikant lavere i Danmarks forsvar,» slår rapporten fast.

Forsvarssjef Sverre Diesen er ikke enig i at investeringene er direkte sammenliknbare.

-  Man må kjenne detaljene i materiellprosjektet og ytelsene man bestiller før man kan ta stilling til om man betaler mer eller mindre for det samme. Selv om kapasiteten tilsynelatende er den samme, sier han til Dagbladet.

 

Danmark har også innført et økonomistyringssystem, Demars, som koster halvparten av det norske forvaltningsprogrammet Golf, men bygger på samme plattform.

-  Alt tyder på at Golf ikke innfrir. Vi har ikke blitt presentert for en prislapp eller helhetlig plan for Golf, sier medlem i forsvarskomiteen Kjetil Bjørklund, SV.

Flere soldater
De danske driftskostnadene er betydelig lavere enn de norske, til tross for at forsvaret i Danmark har 4000 flere ansatte enn i Norge. På nær sagt alle områder som utenlandsoperasjoner, vedlikehold, reising og konsulentbruk klarer Danmark å drive billigere enn Norge.

Leder i forsvarskomiteen Marit Nybakk (Ap) reagerer spesielt på at det norske Forsvaret bruker dobbelt så mye på konsulenter som Danmark.

-  Det er fullstendig ute av kontroll. Konsulentkontrakter er en måte private interesser melker forsvarsbudsjettet på. Vi må nå få på plass retningslinjer for bruken av eksterne konsulenter i Forsvaret, sier hun.

Sverre Diesen sier han nå vil gå igjennom konsulentkontraktene. Men han går ikke god for sammenlikningen med Danmark.

-  Alternativet er jo da å ha fast ansatte, og det er også i Norge meget kostbart. Følgelig er det å ha konsulenter i Norge og Danmark ikke direkte sammenliknbart på grunn av at lønningene er mye høyere, sier Diesen.

Nedbemanning
I 2002 brukte Norge 4,1 milliarder kroner mer enn Danmark på driften av Forsvaret. Mye av det går til høye lønnskostnader.

Rapporten anbefaler at Forsvaret ikke setter reduksjon i personell som mål, men fokuserer på lønn, kompetanse og personellstruktur.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har fått kraftig kritikk for å kjøre knallhardt på å redusere antallet ansatte med 5000 i første del av omstillingsprosessen.