Spesialstyrkene

- Soldater det ikke snakkes om -

Soldater det ikke snakkes om
De norske soldatene som har deltatt i den amerikansk-ledete operasjonen Anaconda i Afghanistan, tilhører de norske spesialstyrkene, avdelinger som har eksistert siden 60-tallet. Det er både av hensyn til personellet og til senere operasjoner at Forsvaret begrenser opplysningene.

Det var først for tre år siden, våren 1999, at det ble lettet litt på sløret om styrkenes eksistens og utdanning. Gjennom Forsvarets Forum ble det offentliggjort bilder fra øvelser og gitt informasjon om aktiviteter, med fokus på Forsvarets spesialkommando.
Ettersom personell i spesialstyrkene er trenet og utdannet til å bekjempe terror og løse oppdrag som krever lav profil og høy grad av årvåkenhet, er den godt egnet til å delta i operasjoner som den i Afghanistan. Det er også bekreftet at norske enheter har vært med i operasjoner på Balkan.

HØYT OG LAVT: Spesialstyrker under øving hjemme i Norge

Etablert under kald krig
De norske spesialstyrkene består av Marinejegerkommandoen med base i Ramsund, og Hærens jegerkommando på Rena, hvor Forsvarets spesialkommando er en integrert del. Marinejeger- og fallskjermjegertjenesten har lange tradisjoner, fra de ble etablert i henholdsvis Sjøforsvaret og Hæren på 60-tallet.
Basert på den økende terrortrussel på 1970-tallet, vedtok regjeringen i 1975 at det skulle opprettes en aksjonsstyrke innen politiet. Fiskeri- og sokkelutvalget anbefalte samme år at Forsvaret skulle bli i stand til å bistå politiet ved bekjempelse av terror ved anslag mot offshoreindustrien. I januar 1981 vedtok regjeringen at Forsvarets spesialkommando skulle opprettes. Avdelingen ble lagt under Hærens jegerkommando, og ble etablert i 1982, med støtte fra allierte. To år etter var denne styrken operativ.

PÅ VAKT: Jegerne er trenet for det meste

De siste årene har det både blant politikerne og i Forsvarsdepartementet vært pekt på økt behov for spesialstyrker, men så langt er det ikke gjort vedtak om betydelige økninger.

Opptrer i skjul
Spesialoperasjoner innebærer bruk av teknikker og metoder som ikke er vanlig for konvensjonelle styrker for å oppnå militære, politiske økonomiske eller psykologiske mål. Både politiske og militære hensyn kan gjøre det nødvendig med fordekte, skjulte eller diskret metoder. Det ligger i kortene at operasjoner som spesialstyrkene deltar i innebærer stor risiko utover det konvensjonelle soldater er utsatt for. Slike operasjoner skal også ha sin forankring i politiske godkjenninger.
Oppgavene for spesialstyrkene handler om rekognosering, offensive operasjoner og militær assistanse. Det siste kan være støtte, fortrinnsvis til allierte, i alt fra øving og rådgivning, kontakt med partene i fredsstøttende operasjoner og til ledelse av motstands- eller geriljastyrker.
Offensive operasjoner kan være raid, ildoverfall, angrep med begrenset mål, selvstendige sabotasjeaksjoner eller støtte for avstandsleverte våpen fra plattformer til sjøs, i luften eller på land, der spesialstyrken kan peke ut målene. Slike operasjoner vil oftest ha begrenset målsetting og varighet. De kan også settes inn for å frigi gisler eller gi støtte til redningsoperasjoner der det pågår kamphandlinger.

Slik blir du spesiell
Hovedrekruttering til spesialstyrkene skjer gjennom utdanning av fallskjerm- og marinejegere blant personell inne til førstegangstjeneste. På grunn av synkende rekruttering på slutten av 90-tallet, ble det åpnet for å rekruttere til spesialstyrkene blant befal og tidligere vernepliktige fra hele Forsvaret.
Når spesialstyrkene tester aktuelle kandidater til tjenesten, skjer det i forhold til blant annet følgende egenskaper: motivasjon, gruppetilpasning, personlighet/holdninger, trenbarhet, mentale egenskaper, fysisk styrke/utholdenhet og lederegenskap.
Den ettårige grunnleggende utdanningen som fallskjerm- og marinejeger, omfatter blant annet patruljetjeneste, overlevelsesteknikker, skytetjeneste, innsettings- og infiltrasjonsmetoder, sanitet og samband.

BEHOV FOR FLERE: Spesialstryker er et satsningsområde i Forsvaret

På kontrakt
Marinejegere som har kvalifisert seg gjennom grunnutdanning, kan engasjeres på kontrakt. Yrkesbefal kan beordres til tjeneste i spesialstyrkene. Spesialisering og videreutdanning vil skje gjennom tjenestetiden. For rekruttering av spesialjegere gjennomføres det et opptak for fallskjermjegere, marinejegere og personell med annen militær bakgrunn. Etter opptaket gjennomføres en ettårig utdanning, med påfølgende spesialisering, herunder antiterrorutdanning.
Mye av spesialstyrkenes trening foregår med skarp ammunisjon.

Norske spesialstyrker er fortsatt i aksjon i Afghanistan. Ifølge New York Times opererer de i tre sørøstlige provinser i landet.

Dette er informasjon ingen i den norske forsvarsledelsen setter pris på lekker ut. At amerikanske kilder går ut med slik informasjon, viser igjen hvor suverent USA opptrer.

Kilder i Forsvaret sier til VG at informasjonen amerikanerne sender ut kan være direkte skadelig for de norske soldatene som deltar i jakten på al-Qaida og Taliban-styrker i det svært rufsete krigsområdet.

Ut sommeren

New York Times skriver at norske kommandosoldater, sammen med spesialstyrker fra Australia, Danmark, Tyskland og Frankrike, utfører operasjoner hovedsakelig i de afghanske provinsene Paktia, Paktika og Logar.

Forsvarets overkommando vil ikke kommentere disse opplysningene.

Offisielle kilder i Pentagon sier at Afghanistan-operasjonene trolig vil pågå til over sommeren. De norske spesialstyrkene ble satt inn i krigsområdet før nyttår, og har foretatt rullering av mannskaper. Men hvor lenge kan de holde på?

- Det norske spesialstyrke-miljøet er såpass lite at det er begrenset hvor lenge de bør og kan delta i Afghanistan. Jeg vil ikke gå inn på om det vil si til sommeren eller over sommeren, sier major Petter Lindqvist.

- - Tung innsats